TEKSTENE FRA "LUREDUR"

kommer...





TEKSTENE FRA "DØRADEAL"


1. DØRADEAL
Døradeal! Døradeal! Døradeal! Døradeal!
Get-in mat og happymeal! Get-in mat og happymeal!

Døradeal! Døradeal! Døradeal! Døradeal!...

2. MIN SØTE LILLE DEMON
Refreng:
Min søte lille demon,
Med din søte enkle visjon,
Om at evigheten finnes ikke,
Annet enn i øyeblikket.

Smelt helt sammen med din kvinne,
Eller leter du etter noe større å finne,
Glem himmelen glem evigheten,
Det er her og nå du finner kjærligheten.

Refreng.

Resten av mitt liv skal mitt hjerte brenne,
Hver avkrok av min sjel skriker,
Det var henne – det var henne,
Min sjel pines og mitt hjerte spriker.

Refreng.

Jeg drømmer om å få henne tilbake,
Jeg drømmer om å finne hennes make,
Begge deler like umulig,
Kvinnen i mitt liv var utrolig.

Refreng.

3. APP
Hvor er appen til de raske penga,
Hvor er appen for rask suksess,
Hvor er appen for blomstene på enga,
Hvor er appen til mindre stress.

Refreng:
Smartphone – smartphone,
Hvor har du gjort av meg,
Smartphone – smartphone,
Hvor har du gjort av meg.

Hvor er appen til den perfekte kropp,
Hvor er appen for å bli smartest,
Hvor er appen for alltid på topp,
«Hvor i helvete» er appen til evig fest.

Refreng

4. TENK OM
Alt ble gjort med visdom,
Den med "trangsynt" kontroll var stum,
Sunn overbevisning og rikdom,
Optimismen konstant innsiktsfull,
Null utbrudd var ei innsiktsfullt.

Refreng:
Isteden må jeg leve som det er,
Kjempe for å holde meg på bena,
Helst ei redusert uansett type vær,
Unngå det verre enn sår på henda.

Tenk å leve i en verden,
Og søke dypt i egen sjel,
Finne ditt "sanne jeg" er rene fryden,
For en selv og andre bli hel,
Ei overkjørt av følelser og prat,
Og se inn uten å bli lat.

Refreng.

Helst ei redusert uansett type vær,
Unngå det verre enn sår på henda!

5. EN ONKEL I DONALD DUCKS FORKLEDNING
Eirik var en gutt som ble likt,
Mange venner og gode foreldre,
Livet hans var egentlig ganske rikt,
Om han møtte yngre eller eldre,
Han mestret livet bedre enn folk flest,
Og hadde overskudd i ”dobbel” rest,
Et familiemedlem var et unntak,
Onkel Arnfinn var en særegen fyr,
Men Eirik gikk med ryggen ”rak”,
Onkelen skapte uansett mye styr,
Utbrudd kom ofte fra han,
Til tider slettes ikke sann.

Refreng:
En onkel i Donald Ducks forkledning. (4x)

Eirik husker året han fylte seks,
Hans mor ble beskyldt for å være ”heks”,
Påstanden kom jo fra onkel Arnfinn,
Ingen møtte omverden med slikt ”sinn”,
Eiriks mor bare måpte av han,
Hva var Han egentlig for slags mann,
Så ble det fridager hvor de var samla,
Meninga rette opp det som ”hangla”,
Felles tid løste vel det meste,
Så sant ikke Arnfinn hylte og ”hveste”,
Dagen før hadde Eirik vært hos han,
Men onkel Arnfinn var ikke sann.

Avslutningsvers:
Arnfinn gav nevøen mye tilsnakk,
Han fikk ikke noe ros eller takk,
Fikk lære av mor å pakke ”skikkelig”,
Det han gjorde var bare makelig,
Beksømstøvler var det viktigst å ha,
Så var vel Eirik en ”bybonde” da.

Dobbelt sluttrefreng

 

6. I FORTIDENS SYN PÅ SMERTE
Det var en gang et lite sted,
Sted hvor folk stadig gikk i fred,
Men det fantes ikke ibux og paracet,
For alt var ikke bare lett,
Folk måtte tåle fysisk smerte,
Hvor som helst og iblant rundt et hjerte.

Ordtak og teorier florerte fritt,
De kunne for alvor spenne vidt,
At «smerte gjør klok» var et av dem,
Ingen stempla deg da som ufin og slem,
Snarere opplagt at livets skole var hard,
Nesten uansett hvilken retning det bar.

Refreng:
I fortidens syn på smerte,
Da er det ikke bare lett bestandig,
I fortidens syn på smerte,
Da er det ikke bare lett bestandig.

Mellomspill

Så fikk en dame mye smerte en dag,
En som stadig syntes hun ”spilte på lag”,
Som mange syntes var snill og tolerant,
Snakket kjærlig med barn på sitt fang,
Teorien om smerte ville hun holde på,
Inntil tilværelsen gikk stadig mer i stå.

Med fybromialgi og avkuttet fot,
Så var det ikke mye å få gjort,
Teorien om å tenke og handle mer klokt,
Framstod som stadig mindre og mindre stort,

En svært dårlig dag virket budskapet helt tomt,
Da sa hun høylydt at «smerte gjør vondt".

Refreng:
I fortidens syn på smerte,
Da er det ikke bare lett bestandig,
I fortidens syn på smerte,
Da er det ikke bare lett bestandig.

Avslutningsvers:
Med fybromialgi og avkuttet fot,
Så var det ikke mye å få gjort,
Med fybromialgi og avkuttet foooooot.

7. GUDRUNS MARERITT
En natt hadde Gudrun en drøm så spesiell
Det var den verste drømmen hun hadde hatt
Det var som om hennes verden var på ”hell”
En opplevelse av isolasjon som virkelig satt
Plutselig var vennene forsvunnet fra henne
Eventyrlystne – de raske og de sene

Hos venninnen Mona bodde det bare ukjente
Hvis hun ringte henne kom hun til noen andre
Hos Marte var det bortkastet å snakke eller vente
Der var det stadig mørkt og ingen hun kunne ”klandre”
Uansett hvem i familien eller venn hun oppsøkte
Var det som tiden og verden konstant bare ”spøkte”

Drømmen varte bare en enkelt natt
Men den føltes som både måneder og år
Angst og isolasjon var noe som satt
I følelsene fikk hun stadig dypere sår
Inntil øyelokkene til sist åpna seg
I svettetokter hadde natten gitt henne et ”nytt jeg”

8. DEN FASTBOENDE
Om en bor et sted
Gjennom år og tiår
Merker en om
Tiden leger alle sår
Om forandringer,
Setter klare spor,
Savn og frustrasjon,
For liten og stor.

Refreng:
Den fastboende,
Merker forandringene (2x)

Hvor ble det av,
Ekteparet Berg og Nilsen,
Som koste seg,
I bakgården med pilsen.
Og hvor ble det av,
Selveste Simon,
Som alltid var,
Så utrolig morsom.

Refreng.

På et sted kommer
Også andre endringer,
Butikker og cafeer,
I nye forkledninger,
Og kanskje treffer,
En nye venner,
Tar en initiativ,
Er det noe som hender.

Refreng x2

9. FORANDRING
Jeg minnes mine forfedres enkle kjærlighet
Og deres reaksjon når ting ble komplisert
Da lød det enkle mantra: gudene vet
Som beskyttet våre sinn mot skråsikkerhet
Det var langt mellom professorene i teologi
Som allikevel hadde glemt det de engang ville si
Den gang selv barn var fortrolige med å skulle dø en gang
Mens de voksne døyvet frykten med bønn og salmesang

Jeg har minner fra denne svundne tid
Den gang det var livet som var vanskelig
Mens troen var enkel og lagt i rør
Da det gjaldt noen ganske enkle bud
Gjør som presten sier og ikke som han gjør
Thi kjødet er fra jorden og ordet er fra Gud

Nå er livet forenklet og automatisert
På vei mot noe ingen gud har profetert
Nå kjører det ganske av seg selv
Og ingen kan forklare mysteriet likevel
Vi søker trøst i hud mot hud
Mens gud er blitt djevel og djevel gud
Vi går i terapi og fortjener ei å blø
Mens vi strever etter å bli for gode til å dø.

Jeg har minner fra den svundne tid
Den gang det var livet som var vanskelig
Mens troen var enkel og lagt i rør
Da det gjaldt noen ganske enkle bud
Gjør som presten sier og ikke som han gjør
Thi kjødet er fra jorden og ordet er fra Gud



SINGLE:

ZTØY

Vi har hatt mange stunder i lag
På opp- og nedtur, god og dårlig dag
Vår bassist Ztøy han forlater oss nå
For utdanning og nye veier gå

Du Ztøy du har bidratt mye for oss
I Halden og i Larvik og i Moss

Du kan ikke ta AGT ut av Ztøy
Du kan ikke ta Ztøy ut av AGT
Du kan ikke ta AGT ut av Ztøy
Du kan ikke ta Ztøy ut av AGT

KORT SOLO

Nå mangler vi en bassist
Rytmisk og dyktig så du skulle visst
Men det er vanskelig å hoppe etter Ztøy
Når vi har hatt så mye gøy

Du Ztøy du har bidratt mye for oss
I Halden og i Larvik og i Moss

Du kan ikke ta AGT ut av Ztøy
Du kan ikke ta Ztøy ut av AGT
Du kan ikke ta AGT ut av Ztøy
Du kan ikke ta Ztøy ut av AGT

(allsang)
Du kan ikke ta AGT ut av Ztøy
Du kan ikke ta Ztøy ut av AGT
Du kan ikke ta AGT ut av Ztøy
Du kan ikke ta Ztøy ut av AGT
Oi oi oi oi!!!

SOLO

Du kan ikke ta AGT ut av Ztøy
Du kan ikke ta Ztøy ut av AGT
Du kan ikke ta AGT ut av Ztøy
Du kan ikke ta Ztøy ut av AGT

Du Ztøy du har bidratt mye for oss
I København og Larvik og i Moss!




TEKSTENE FRA "KABELKRØLL":


(1) KABELKRØLL
Når vi skal finne ut av lyd og koblinger
Av ledninger og anlegg og mikrofon
Og vi stadig har helt ulike meninger
Kan også gjelde opptak med smarttelefon
Og koblingene hvor er det nå de går
Se hvordan bli bra resultat vi får

Kabelkrøll. Kabelkrøll. Kabelkrøll.

Vokalisten skal i mikrofonen lage lyd
Når volum og kvalitet skal undersøkes
Får høre han ei skal tenke på nord og syd
Når kanaler på anlegget først skal justeres
Stadige misforståelser om hvem som gjør hva
Og om nok lyd vokalisten laget eller sa

Kabelkrøll. Kabelkrøll. Kabelkrøll.

SOLO

Som oftest når to vil samarbeide
Har de en uenighet de holder gående
Så glemmer de hva de egentlig greide
Da begge hadde bakkekontakt og var stående
Det var ikke spesielt mange ganger
Da ble det både god lyd og bra sanger

Kabelkrøll. Kabelkrøll. Kabelkrøll.



(2) IKKE KALL MEG GUD
Det skjedde et eller annet år
En vinter, sommer eller vår
I en avis så jeg en litt uvanlig tekst
Som dels minte om åndelig vekst
Om Guds betydning der jeg selv bodde
Om hva folk i miljøet tenkte og trodde

Ikke kall meg Gud, for jeg er av kjøtt og blod
Ikke kall meg Gud, for jeg er av kjøtt og blod

Hvor mange menigheter det var
Hvor den sannsynlige utviklinga bar
Under meg bodde en alminnelig mann
Hva status og anerkjennelse angår
Fornavnet hans det var Arvid
Hverken gammel eller ung heller

Ikke kall meg Gud, for jeg er av kjøtt og blod (X2)

Så lagde jeg min egen rampestrek
Jeg var tyve men sa ja til moro og lek
Ordet "Gud" reiv jeg ut av avisa mi
Klistra det på døra, lurte på hva han ville si
Jeg gikk noen dager med en viss spenning
Han måtte vel ha en eller annen mening

Noen dager etter var lappen vekk
Alt gråpapir med sort og trykt norsk blekk
Men Arvid traff jeg senere i oppgangen
Da sa jeg hva jeg gjorde den dagen
Med forundret blikk så han bort på meg
Var vel en smule brydd over det som hadde skjedd

Ikke kall meg Gud, for jeg er av kjøtt og blod (X4)



(3) DA MARENS OLDEMOR LÆRTE Å GÅ
Maren hadde levd et liv som var langt
Og hennes erfaringer dreid seg om mangt
Ikke minst var det mye hun ikke forstod
Mangfold og motsetninger i overflod

Som gammel kvinne satte hun seg ned
Tenkte på alle som i verden led
Det var da mange som hadde fortjent bedre
Blitt undertrykt av de som kan kontrollere

Ref
Så dukket det opp et minne fra hun var barn
Var under en dyne så god og varm
Den som leste ved senga var oldemor
Eventyr om hvordan troll lever og bor

Brått gikk det opp et lys for henne
Kunne hun en tanke til oldemor sende
Oldemor som var død for lengst
Alt maren trodde hun hadde fortrengt

Eventyr om troll som i sola sprekker
Så mange assosiasjoner slikt vekker
Er jo menneskers ego slikt handler om
Fordommer og selvforsvar i tid og rom

Ref
Så dukket det opp et minne fra hun var barn
Var under en dyne så god og varm
Den som leste ved senga var oldemor
Eventyr om hvordan troll lever og bor

Marens oldemor hadde nok skjønt dette
Hun hadde levd tidlig nok til dette
Hennes generasjon og de som var eldre
Visdommen manglet hos nåtidens foreldre



(4) EGENARTET HUMOR
Har du din egen humor
Fleiper du om det som skjer
Om spesielle livsminner
Om folk som er virkelig sinte
Eller folk som er triste utafor og lei
Du kan fleipe om det du vil

Rynke på panna
Munnvikene ned
Hoppe opp og ned
En og en og to og tre

Kanskje du heller vil fleipe om
Folk som er glade og folk som smiler
Og folk som roper og jubler og fleiper
Og fleipe om barns store sinn

Rynke på panna
Munnvikene ned
Hoppe opp og ned
En og en og to og tre



(5) BARNDOMSTIDENS TÅRN
Et tårn jeg var i
En dag i min barndom
Lufta ren og klar
Som aldri før
Der var jeg med tante Kari og onkel Tom
Har ikke vært der
Siden eller før
Høstfarger vakrere
Enn noe maleri
Finner ikke bedre
Ord om det å si

I barndomstidens tårn
Finner roen sin plass
Begeistring og facinasjon
Over det store (X2)

På ås bak li var det
Rødt og gult og grønt
Og nyanser som gjorde
Alt fantastisk skjønt
Den dagen trodde jeg
Verden var uendelig
Det gjorde meg både
Respektfull og kjærlig
Over for mennesker
Og dyr og natur
Hva om jeg fortsatt hadde
Assosiasjonene på lur

I barndomstidens tårn
Finner roen sin plass
Begeistring og fascinasjon
Over det store (X2)

I ettertid har jeg
Glemt hvor tårnet var
Da onkel og tante kjørte
Hvor det bar
Hva om jeg fant
Barndommens lykkested
Kanskje jeg da kunne
få indre fred
Men redd det ei ser
Ut som det gjorde da
Gjennom årtier med skogsdrift
Og inngrep å ta

I barndomstidens tårn
Finner roen sin plass
Begeistring og fascinasjon
Over det store



TEKSTENE FRA "100% NORMAL":



(1) 100% NORMAL
100% - 100% Normal
100% - 100% Normal
Jeg er ikke gal
Jeg er ikke gal
Jeg er 100% Normal

Dama gikk Ifra meg
Hun sa jeg hadde "klikka"
Men jeg var 100% Normal
100% - 100% - 100% Normal

Jeg gikk på NAV
Men de sa jeg var gal
Men jeg var 100% Normal
100% - 100% - 100% Normal

100% - 100% Normal
100% - 100% Normal
Jeg er ikke gal
Jeg er ikke gal
Jeg er 100% Normal

(SOLO)

100% - 100% Normal
100% - 100% Normal
100% - 100% Normal
100% - 100% Normal

Når verden er "brutal"
Og du skulle vært et annet sted
Så er det du som er normal
100% - 100% Normal

Det er de som er gale
For jeg er 100% normal
Det er de som er gale
For jeg er 100% Normal,
100% - 100% - 100% Normal

100% - 100% Normal
100% - 100% Normal
100% - 100% - 100% N-o-o-o-r-r-m-a-a-a-a-a-l-l...


(2) TO FUGLER
To fugler satt i samme bur
Den ene var blid og den andre sur
Den blide var sikker på den var fri
Den sure hadde aldri tid

Den sure gikk i ring mens den blide var lat
Og var tilfreds med litt vann og mat
Men så hendte det en dag at husets herre
Glemte å lukke buret desverre

Den blide fuglen fløy sin vei
Den sure fuglen var for lei
Selv om døren stod på gløtt
Den sang for sin herre bittersøtt

Men vandret oftest rundt i ring
Og forstod av frihet ingen ting
Den tok til takke med vann og frø
Og brått en dag var det tid for å dø



ENGLISH TRANSLATION BY OLE PETTER FOSS:
TWO BIRDS

Two birds sat in the same cage
One was merry one filled with rage
The merry one was certain it was free
The raging never had time to be

The raging ran in circles while the merry was chill
A little food and water satisfied its will
Then one day their master forgot
To shut the cage believe it or not

The merry bird flew away
The angry bird had a too bad day
Though the door was open wide
It sang for its master and stayed inside

But for the most moved in a ring
And understood of freedom nothing
It lived on water and seeds and a lie
And suddenly one day it was time to die



(3) BYSIGHTSEEING I LONDON
En tenåringsgutt
I sightseeing buss
Med to familiemedlemmer
som skaper kluss
For de skal betale en pengesum
Og målet er færrest mulig pund

Hva om det er andre nordmenn til stede
Frie for samtaler å lede
Nei det tenker de ikke selv på
Se hvilke overraskelser de selv kan få

På Bysightseeing i London
Med teori om at alle kun forstår engelsk
Det kan fort bli litt skivebom
For dit kommer folk fra mange steder

Gutten får beskjed om å krumme seg sammen
Og ikke ta hensyn til sidemannen
Bare bøye seg framover
Forsiktig og pent
Da tror de alt er greit og stuerent

Se til og krum deg litt sammen nå og da
var det selveste bestefar som sa
Men gutten ville helst ikke gjøre det
Syntes det hele virket rart mer enn lett

På bysightseeing i London
Med teori om at alle kun forstår engelsk
Det kan fort bli litt skivebom
For dit kommer folk fra mange steder





TEKSTENE FRA "NEIMAT":



(1) NEIMAT
Supermat - spinat - grønne alger og råkost - salat
Smoothie - og gulrot juice - grønne epler og - lettbrus

Men nei - nei - nei
jeg må ha neimat i kveld
nei - nei - nei

Sjøgress - tare og tang - og sukkererter dagen lang
Bobobo - bobobotox - og heis - heismusikk

Men nei - nei - nei
jeg må ha neimat i kveld
frossen pizza, babb og hermetikk
Fukuzhim - tunfisk
og genmais på egen risk

(solo)

Sjøgress - tare og tang - og sukkererter dagen lang
Bobobo - bobobotox - og heis - heismusikk

Men nei - nei - nei
jeg må ha neimat i kveld
nei - nei - nei



(2) MØKKETE FUGL




(3) AVTALER OVER STYR




(4) ROM FOR FORBEDRING



(5) SKRIVESPERRE

Fra himmel til helvete kan det gå fort
altmuligmannen er tilintetgjort
han var over alt men vant ingen heder
så forsøkte han å være ingen steder
han tenkte på tiden som forsvant
og kunne hverken lyve eller snakke sant

Refreng:
Skrivesperre - skrivesperre
for hvert et grubleri ble det verre og verre
(x2)

Han tenkte på Kosmos som skal forgå
og spurte seg hva han skulle gjøre nå
det var ikke måte på hva han hadde lest
og han tenkte han tenkte fler tanker enn folk flest
men han visste ikke hva han skulle si
det følger ingen fasit med poesi

Refreng x2

Han levde som poet hele livet
men kom aldri så langt som til å skrive
han følte han hadde fått taushetsplikt
at å skrive var en menneskelig svikt
han brukte mye tid på å slå tiden i hjel
og døde som en enkel sjel

Refreng x2



ENGLISH TRANSLATION OF THE LYRICS:

WRITERS BLOCK
From heaven to hell without knowing how
The jack of all trades is nobody now
He won no glory though he was everywhere
Then he tried to be nowhere
He thought about the times that had passed by
And could not tell the truth and he could not lie

Writers Block
Writers Block
He stumbled upon truth
and it was such a shock
(x2)

He thought about cosmos which shall come to an end
And asked: "What to do now dear trusted friend?"
And oh what he'd been reading just to take a stand
And he thought he thought more thoughts than his fellow man
But he had no clue about what to say
With poetry comes no answer book anyway

Writers Block
Writers Block
He stumbled upon truth
and it was such a shock
(x2)

He lived a poets life all his years
But never got to write because of all his fears
He felt that he was bound to secrecy
That writing was an act of treachery
He spent most of his time just killing time
Dying as a simple soul nothing seemed to rhyme

Writers Block
Writers Block
He stumbled upon truth
and it was such a shock

Writers Block
Writers Block
He stumbled upon truth
and it was such a shock

Writers Block
Writers Block
He stumbled upon truth
and it was such a shock
-
Translated by Ole Petter Foss



(6) EIN TUR TIL NEW YORK




(7) SANN FORELSEKLSE




(8) ALLE GODE TING
Alle gode ting...

Redd for å le
Redd for å dø
Redd for å leve
Å sitte stille
Redd for å le!

Alle gode ting...




SINGLE:


iTUNES
- AMAZON - SPOTIFY

BALLADEN OM JOHANN FRIEDRICH STRUENSEE
Johann Friedrich Struensee,
var en handlingens mann som fikk ting til å skje,
Johann Friedrich Struensee,
var en handlingens mann som fikk ting til å skje.

Ble kong Christian den syvendes livlege,
revolusjonerte Danmark - Norge,
den gale kong Christian den syvende,
likte seg best blant horene og tyvene,
han lekte med sin slavegutt,
mens Struensees liv fikk en tragisk slutt.

Johann Friedrich Struensee,
sønn av en konservativ prest,
selv kunne han ikke se,
noen åndelig dimensjon bak pest.

Han fratok adelen mye makt,
som eide sine bønder og behandlet dem som slakt,
ga uinnskrenket trykk’frihet i søtten - søtti,
å være fri og sette fri var hans filosofi,
han var mer opptatt av friheten,
enn hvor han skulle tilbringe evigheten.

Johann Friedrich Struensee,
var en handlingens mann som fikk ting til å skje,
Johann Friedrich Struensee,
fikk se det bare kongen skulle se...

I dronninga så han kvinnen i sitt liv,
hennes respons var positiv,
skandalen den ble åpenbar,
hun var med barn og Johann var far,
han endte sine dager på skafottet,
som var han en hvilken som helst rotte.

Johann Friedrich Struensee,
ble av med hånden og med hodet,
Johann Friedrich Struensee,
fikk kroppen partert og badet i blodet,
Johann Friedrich Struensee,
satte himmel og jord i bevegelse,
Johann Friedrich Struensee,
en handlingens mann som ennå får ting til å skje...



TEKSTENE FRA KOKEPUNKTET:

Tekstene fra "Kokepunktet" kan dere også lese i CD-versjonen (8 siders booklet)

(1) KLODRIAN
Greier ikke bære på en kameralinse,
uten å bare - gå og “vimse”,
hva slags motorikk er det - i familien din,
gangen din den er ikke naturlig eller fin.

Klodrian - klodrian - at det går ann
Klodrian - klodrian - at det går ann

Jeg glemmer ikke brettet som du mista,
koppene og glassene som du bare rista,
du har vel dårlig arv ifra - “selveste morra di”,
det er vel ikke annet om det der - en kan si.

Refreng.

Si meg hva er det - egentlig du selv vil,
du bare går rundt og roter det hele til,
du bare går rundt og lager ulike scener,
hva har du nå egentlig for noen slags gener,
du burde da selv kunne fikse ulike ting,
ikke bare svime rundt i en ring.

Refreng.



(2) URETTENS LANGE LIV
Tenk om vi kunne unngått visse ting,
når sinn og ego kaster oss i ring,
og vi gjør samme feil uten framgang,
stirrer oss blinde i samme spor dagen lang.

Tenk om vi kunne holdt opp med dette,
og heller gjort mer av det rette,
men sånt synes vanskelig å unngå,
resultat av våre handlinger -
er den verden vi må få.

Om du ser en vakker mann eller kvinne,
vil ord og budskap festes i ditt minne,
du får lett stor sans for personens ord,
om ikke det er slikt som drap og mord.

N o’ annet med en du ikke liker kroppen på,
med samme budskap vil han mindre respons få,
samme urett med kvalitet på en persons stemme,
impulsreaksjoner i fleng når våre sinn vil stemple.

Refreng.



(3) BALLADEN OM JOHANN FRIEDRICH STRUENSEE
Johann Friedrich Struensee,
var en handlingens mann som fikk ting til å skje,
Johann Friedrich Struensee,
var en handlingens mann som fikk ting til å skje.

Ble kong Christian den syvendes livlege,
revolusjonerte Danmark - Norge,
den gale kong Christian den syvende,
likte seg best blant horene og tyvene,
han lekte med sin slavegutt,
mens Struensees liv fikk en tragisk slutt.

Johann Friedrich Struensee,
sønn av en konservativ prest,
selv kunne han ikke se,
noen åndelig dimensjon bak pest.

Han fratok adelen mye makt,
som eide sine bønder og behandlet dem som slakt,
ga uinnskrenket trykk’frihet i søtten - søtti,
å være fri og sette fri var hans filosofi,
han var mer opptatt av friheten,
enn hvor han skulle tilbringe evigheten.

Johann Friedrich Struensee,
var en handlingens mann som fikk ting til å skje,
Johann Friedrich Struensee,
fikk se det bare kongen skulle se...

I dronninga så han kvinnen i sitt liv,
hennes respons var positiv,
skandalen den ble åpenbar,
hun var med barn og Johann var far,
han endte sine dager på skafottet,
som var han en hvilken som helst rotte.

Johann Friedrich Struensee,
ble av med hånden og med hodet,
Johann Friedrich Struensee,
fikk kroppen partert og badet i blodet,
Johann Friedrich Struensee,
satte himmel og jord i bevegelse,
Johann Friedrich Struensee,
en handlingens mann som ennå får ting til å skje...





(4) KOKEPUNKTET
Nå har jeg misforstått det hele igjen,
fått en høne å plukke med min beste venn,
spørsmål og beskjeder til alle tider,
en sak får lett mange sider.

Nå har det kommet til kokepunktet,
kokepunktet der er jeg - akkurat nå,
nå har det kommet til kokepunktet,
kokepunktet der er jeg - akkurat nå.

Får ikke sagt hva som er best for meg,
når andre tror de vet best - det blir jeg lei,
beskjeder om å gjøre ting på en bestemt måte,
uenigheter kan - bli en gåte.
For jeg vil helst få bruke mine egne metoder,
om jeg synger vokal eller vil lære noter,
men ikke lett å få det til i praksis,
å ta andres bedrevitenhet med et “glis”.

Refreng



(5) VIFTINGA MED KNIVEN
Naboen med den fulle vennen,
som var helt ekstrem med kniven,
den kvelden han var full,
mistet kontroll og gjorde mye tull,
på nabofesten var det humor,
men jeg følte meg ikke særlig stor,
hva skulle jeg si eller gjøre,
på meg ville han ikke høre.

Refreng:
La - la - la - la - la,
la - la - la - la - la,
viftinga med kniven.
(2x)

Ææææææhhh

Husker det mer enn bare litt,
syntes det hele var vrient og “stritt”,
men naboen rev kniven ifra deg,
alt tullet ble vi alle så lei,
noen hadde sett deg tidligere,
men denne siden ved deg var lite kjent,
selv trivdes jeg ikke særlig godt,
det kunne vært bedre foruten dette her.

Ref.
ÆÆÆÆHHH

Atmosfæren ble lite behagelig,
det var ikke særlig trivelig,
men naboen hadde kontroll han,
så da ble situasjonen “rodd i land”,
du skapte redsel og angst,
så ikke at du gikk for langt,
gjorde bare som du selv ville,
det kunne ha gått riktig så ille.
Viftinga med kniven,
la - la - la - la - la,
la - la - la - la - la...



(6) ISOLERT OG PÅ SI
På stranda en varm og god sommerdag,
hele min krets er der ute i lag,
i vannet plasker barna og kaster ball,
herlig og moro med små knall og fall,
så er det piknik og grilling og bål,
eksotiske drikker litt klirring og skål,
gleden og kosen den er på topp,
alle går rundt med bar overkropp.

Isolert og på si,
isolert og på si,
isolert og på si,
g gå i hi under dyna mi. (2x)

Selv får jeg ikke vært med på noen ting,
hoster og nyser og tanker i ring,
raper og hikker under dyna mi,
jeg blir fullstendig isolert og på si,
enkelte dager kan være sånn,
sykdom som gjør at du føler deg på bonn,
ikke vært med på no’ moro eller kos,
føler deg snarere knust som “lungemos”.

Refreng.

På stranda kan det skje hyggelige ting,
når folk og venner er sammen i lag,
da er det ikke særlig moro å ligge,
syk i senga på en solskinnsdag.
la - la - la - la – la...



(7) VALG
Det er ulike valg i våre liv,
om du vandrer på hard asfalt,
men likeså om du vandrer i høyt siv,
og ord sier ikke nødvendigvis alt. (2x)

Valg gjør tilværelsen rik,
men de krever også ansvar,
valg kan friste til svik,
når vi mister grepet på valg vi kan ta.

Refreng.

Det uforutsette gir oss - vansker å få,
å bli feiltolket oppi alt annet - likeså,
når du bare ser kaos så står du stille,
blir du misforstått kan det gå deg ille.
Det er ulike valg i våre liv,
om du vandrer på hard asfalt.

Ved vanskelige valg kan vi trenge hjelp,
det blir verre om du håpløse beskjeder har “meldt”,
det går an å ha tro på at alle blir sett,
men kloke tanker i enerom er ikke lett.

Refreng (3x)




(8) BERØRING
Kasper våkna en høstmorgen,
følte seg i ganske fin form,
på tross av dette var han mett,
av inntrykk og ting han hadde sett,
når han leste i avisene,
om katastrofene og krisene,
var det for ham forutsigbart,
samtidig også litt rart.

Refreng:
Han - følte han trengte en berøring,
av vakre, tydelige og sanne ting,
noe å oppdage når han så seg omkring,
som kunne fylle opp hans indre - indre ingenting.

Et ben på jorden og et på Mars,
samtidig uten å røyke hasj,
han var bare 30 år men likevel mett,
selvmotsigelser hadde gjort ham livstrett,
han tenkte verden trenger en leverandør,
av noe ingen hadde sett eller hørt før,
og noen tanker ingen hadde tenkt før,
og noe du måtte vite før du dør.

Refreng (2x)



(9) HVA ER EN FORBRYTELSE?
Hva dreier forbrytelser seg om,
for vi tror vi vet hva det er,
lover og regler gjennom tid og rom,
og håp om en bedre verden okke som,
vi tenker på spark og slag,
for den mest intense bærer vi mest nag,
vi tenker på ran og sexmisbruk,
og hacking som fører til et pengesluk.

Refreng:
Hva er en forbrytelse?
(4x)

Noen sier loven gjelder,
andre sier verden heller
må styres etter hellige bud,
og åpenbaringer fra Gud,
den enes Gud den annens Djevel,
vi tror og vi slår ihjel,
det som i fred er svik,
blir hellig plikt når vi går til krig.

Refreng



(10) GRILLING & BURKA
Griiilliiiiing - og buuuuurkaaaaa... (4x)
Vær forsiktig - ikke få burkaen oppi grillen. (4x)

Griiilliiiiing - og buuuuurkaaaaa... (4x)
Vær forsiktig - ikke få burkaen oppi grillen. (2x)




TEKSTENE FRA KANONFØDE:



(1) HEI HÅ (DEN ER GREI)
Hei hå - den er grei,
vil bare si jeg er glad i deg,
av en som deg blir jeg aldri lei,
takker Universet for både deg og meg.

Hei hå - den er grei,
vil bare si jeg er glad i deg,
av en som deg blir jeg aldri lei,
takker Universet for både deg og meg.

Vet du hva - jeg liker deg,
du betyr så mye for meg,
men det er vanskelig å få fram nå,
vil få sagt det men går helt i stå.



(2) ET GODT TEAM
Iblant kan du være svært he-eldig,
treffe på folk som virkelig utfyller deg,
som du samarbeider ekstra bra-a med,
virkelig jobber mot større må-ål med.

Refreng;
Et godt team - det er vi.
(4x).

Det er ikke ofte du ser sånne folk,
men om det skjer kan det bli godt resultat,
måter å løse utfordringene på,
finne veien til det gode samfunn på.

Refreng.

Dette er en situasjon du ei kan vente,
å virkelig løse problemer i felleskap,
men om du først treffer de rette fo-olka,
kan jobben gå lettere enn du har drømt om.

Refreng.



(3) GRØTNISSE
Hvem er du for en fyr,
som setter alt på styr,
sekken greier du ikke å pakke,
når du beskjeder må takle.

Refreng:
Grøtnisse.
(7x).

Når du skal koke deg vann,
så er du slettes ikke sann,
setter plata på fulle watt,
når vannet er borte synes du det er rart.

Refreng.

Men du kan koke deg grøt,
og den lager du ganske søt,
da får du det til,
hvis du se - elv vil.

Refreng.



(4) PÅ SKOGSTUR
På berget i skogen for første gang,
med latter og med glede og smi-il og sang,
venner og bekjente til stede da,
Ella ble oppmerksomhetens sentrum da.

Refreng 1:
På sko-ogstu-ur, på sko-ogstu-ur,
på sko-ogstu-ur, med Ella og I-ivan
Alle ble tiltrukket av Ellas natur,
Ivan hadde et svært begeistret smi- il på lur,
tenk at en ung pike var så kreativ,
fylt av glede og spenning levde han et godt liv.

Refreng 2:
Du skulle truffet Ella,
- og - du skulle -
lært hennes sider å kjenne,
inspirert av hennes - kvaliteter,
nyte å være i hennes fellesskap.
I tillegg var Ella - ansvarsbevisst,
husket ikke når han så en slik jente sist,
noen egenskaper trodde han knapt en dame
kunne ha, følte seg svært heldig som traff en sånn dame da.

Refreng 1:
På sko-ogstu-ur, på sko-ogstu-ur,
på sko-ogstu-ur, med Ella og I-ivan



(5) EN OVERRASKELSE PÅ TO BEIN
Du kommer med din spontanitet,
alle dine ideer går i et,
du vil ha oss til å gjøre mange ting,
alle oss som du har omkring,
for det er bare sånn du er,
vi få`kke gjort noe med det,
ja det er bare sånn du er,
vi må innfinne oss med det.

Refreng:
En overraskelse på to bein.
(4x).

Du tar alltid for gitt at vi er klar,
til å delta i en plan som du har,
uten unntak like lynraskt,
i iderikdom kan det være makt,
for det er bare sånn du er,
vi få`kke gjort noe med det,
ja det er bare sånn du er,
vi må innfinne oss med det.

Refreng.



(6) DAGENE GÅR
Dagene de går sin gang,
med eller uten sang,
ut av toalett med vondt bryst,
lite initiativ og lite lyst.
Så blir det tid til avspenning,
rolig tv- program og sittestilling,
det er selve Hurtigrute-opptaket,
rolig og svært meditativt laget.

Refreng:
Dagene går, dagene går,
dagene går, dagene går.
Men så kommer egoet tilbake,
ulike ideer om mat og kake,
sånn kan det være med vår dyrenatur,
prøver vi å kople av så ligger den på lur.

Refreng (2x med solospill imellom)



(7) BARN AV ILLUSJONEN
Jeg smiler og jeg ler,
er det virkeligheten jeg ser,
og jeg løper av sted,
prøver å søke trø-øst.

Refreng 1:
Et barn av illusjonen.
(2x).

Jeg vil søke trøst i illusjonen,
et barn av den komplekse tid,
en tid av kaos og motsetning,
mye som delvis fungerer.

Refreng 1.

Jeg lever og jeg ler,
når skal jeg finne sjelefred,
jeg leter etter noe større,
men ser tingene for uklart.

Refreng 2:
Han er et barn av illusjonen,
for det er sånn jeg er,
han er et barn av illusjonen,
ja - det er sånn jeg er,
han er et barn av illusjonen,
for det er sånn jeg er.



(8) KLARA
Klara satte seg i stolen en søndag kveld,
hadde en mann som sjelden lagde sprell,
rundt seg hadde hun alle slags ting,
til bryllupet verdens mest gyllende ring.

Gjennom livet fikk hun høre det ene og andre,
syntes hun fortjente en bedre vei å vandre,
var så mye fokusering på rikhet,
selv gråt hun over å ikke finne sin unikhet.

Refreng 1:
Klaaara - Klaaara - Klaaara.

Broren hennes hadde et idyllisk syn på livet,
syntes Klara spekulerte for mye over "riket",
trodde han visste alt om hva som skulle til,
Klara fikk aldri sagt åpent hva hun selv vil.

Ååååå - kunne hun treffe en som ville forstå,
at innsikt og unikhet burder rå,
at trivsel og visdom hørte til dette,
at skråsikkerhet - ei var det rette.

Refreng 2:
Klaaara -
du Klaaara -
kjære Klaaara.

Refreng 3:
Klaaara -
hvordan går det -
kjære Klaaara

Sluttstrofe:
Og Klaaaaaraaaa.



(9) MORRA-EGO
Mista all humor og sjøl - ironi,
ingen ting er enda på no`god gli,
bare en krunglete og smal liten sti,
jeg vil gjemme meg under dyna og gå i hi.

Refreng:
Morra - ego - morra - ego - morrrra - ego,
liiiiger her og slår meg i hue,
morra - ego - morra - ego - morrrra - ego,
hue som en stor boks med lego.

Den reine væren får meg til å spy,
som gjenferd av keiser`n i den forbudte by,
stadig føler jeg at jeg har et elendig ry,
uansett hvor jeg går er jeg bare til bry.

Refreng.

Og jeg som bare vil ligge og hvile,
ligge og hvile i min sanne natur,
men jaggu så er jeg en psykonaut på bærtur,
jeg vil bare være på Nav - være naturlig.

Refreng.



(10) DAVIDS SKOLE
Har du vært på Davids skole før,
da vet du neppe hva du selv gjør.

Arroganse og omvendt psykologi,
lærere og elever om noe de vil si.

En gang David møtte en vanskelig elev,
ble vikla inn i et ubehagelig strev.

Største problem da lærerinna kom bort,
gav David kritikk for alt som ble sagt og gjort.

En handikappet gutt slo ham med sekken sin,
gammel og slitt og hverken ny eller fin.

SOLO

David bad ham flere ganger holde opp,
ei da lærerinna kom ble det noe stopp.

David var sikker på hun så og hørte alt,
men hun syntes bare David gjorde noe galt.

Mente en syk gutt ikke kunne forstå,
synd på ham og han burde mye respekt få.

Refreng:
Davids skole er et vanskelig sted,
David og andre får aldri fred,
Davids skole er et vanskelig sted,
David og andre får aldri fred.

Hun kom på høye hæler og med pynt i øra,
for David var hun fisefin over hele fjøla.

Fikk øredobba til å vifte i dobbel hastighet,
sa dannet og jålete at David gjorde urett.

Med andre var det heller ikke lett,
av andre lærere ble han ikke hørt og sett.

Gutter fikk skyld for å gjøre gale ting,
gjorde de opprør ble de låst inn i en ring.

Ble du beskyldt for å skape konflikter,
ble prisen dårlig karakter og dårlige rykter.

Når en lærer så en som gjorde noe galt,
så lot han som om det var en annen det gjaldt.

Refreng.



(11) POP`ERS PÅ LONDON PUB
Refreng:
Pop`ers på London Pub,
Pop`ers på London Pub,
Pop`ers på London Pub,
Pop`ers på London Pub.
Har du vært på London Pub,
Har du prøvd Pop`ers før,
Pop`ers på London Pub,
OOOh - yyyeeeaah.

Utenfor Tinghuset traff jeg en kar,
han hadde tenkt seg til Hotel Cæsar,
jeg spurte om å bli med men fikk ikke noe svar,
han syntes vel plutselig jeg var mega - rar.

Refreng.

Jeg sa - "la oss gå til nærmeste bar",
og da fikk jeg plutselig et vennlig ja - svar,
vi gikk uten å avgjøre hvor målet var,
så traff jeg plutselig en kjempe - staut kar.

Refreng.



(12) EN STOR GAVE
De fleste har et syn på hva en gave er,
kan være pynteting
eller kanskje noen nye klær,
gave til jul eller bursdag i mange tilfeller,
iblant til bryllup eller en konfirmasjon heller.

Refreng:
Eeeen stooor gave, eeeen stooor gave
På et vis finns også større gaver enn som så,
bortenfor velstand
og tid og natur kan en store ting få,
noen ganger via et sammentreff
som uventet kommer,
andre via større innsikt i
hva vennskap og kjærlighet rommer.

Refreng



TEKSTENE FRA SKOLELYSA


(1) SKOLELYSA
Vers:
Skjønner ikke detta med a-b-c,
Lærer me`kke det på en-to-tre,
Å alltid stå og øve i en kjeller,
Gjør ikke saken noe bedre heller.
Å ha matte – norsk og gymnastikk,
Og se gymlærer Larsens overlegne blikk,
Han sa `trekk av deg ditt fjollete grin`,
Og vips så ble jeg satt på ritalin.

Refreng:
Stortromme – bass og gitar,
Alt det gjør meg litt rar. (2x)

Vers:
Alle elever måtte være stille,
Ellers så kunne det gå dem ille,
Prinsippet var å være lydige,
Ellers blei lærerne spydige,
Alle i skolekorpset hadde ADHD,
Var jeg virkelig den eneste som så det,
Skavankene lot meg ikke hindre,
I å finne fred – i mitt indre.
Refreng.



(2) DAMENES GUTT
Vers:
Har du møtt en som,
Alle ville pynte opp,
En alle damer,
Syntes var helt topp,
Dulla og stelt med,
Fra vuggeseng til alderdom,
Pynta og pryda uten at,
En ide ble forgjeves eller dum.

Refreng:
Damenes gutt,
Litt av en type det. (4x).

Vers:
Mora hans gav opp,
Gav opp etter hvert,
Løfta opp og dulla med,
Der alle andre hadde vært,
To minutter alene,
I hagen det gikk ikke an,
Noen naboer tok han da med,
For å pynte ham lite grann.

Refreng.

Vers:
Ville mora pynte han opp,
Når de skulle gå ut,
Kom alltid noen bedre ideer,
Om hvordan han skulle se ut,
Piggsveis og fletter,
Om hverandre,
Lys i huden en dag,
Og farget den andre.

Refreng.



(3) DU LYSER GOD STIL LANG VEI
Jeg glemmer aldri din originale stil,
Full av sminke og ringer virker du helt vill,
Og med håret i striper og stående til værs,
Som om du aldri synes noe blir for `sært`.

Du er full av morsomheter og lek,
Flyr rundt omkring så du ser ut som en strek,
Ingen jeg vet er vel slik som deg,
Du er en jeg vel aldri kan bli helt lei.

Så har du så utrolig `fancy` klær,
Som du går ut med i alt slags vær,
En slik en stil det har jeg vel knapt sett.
Å leve sånn som deg – ja det er langt ifra lett.



(4) HAN SOM SÅ SÅ SIKKER UT
Det var søndag formiddag,
Sola stakk fram mellom noen skylag,
Det gikk en mann samme vei som meg,
Han skulle antakelig fortsette samme vei.

Hans ganglag og utseende,
Det minna om stoolthet,
Han så kraftig og selvsikker ut,
Heller een spesielt `fet`.

Kunne en bli mer stabil mon tro,
Så han likedan ut om han satt eller sto,
Men så nærma vi oss en vilebenk,
Da gikk blikket hans mere i senk.

Farten den sakna mye til,
Savna han plutselig en benk til,
Vi satte oss på samme benk,
Ansiktet det gikk raskt i senk.
Bortgjemt i hendene kom det et `sukk`,
Var det virkelig så feil jeg tok
Bortgjemt i hendene kom det et `sukk`,
Var det virkelig så feil jeg tok.

Mannen som hadde sett så sikker ut,
Han sank plutselig sammen som en klut,
Han mangla nesten bare en sur trut,
Men da mangla han både `fart og futt`.

Jeg følte meg stadig mindre sikker,
Så usikker at jeg følte jeg satt i veien,
I gresset begynte fingeren å lage `prikker`,
Hadde jeg noen gang følt meg mer usikker?

Han satt stadig på samme måten,
På kaia på nedsida gikk rutebåten,
Jeg hadde planlagt å ta båten et sted,
Med badetøy på båten som gikk i all fred.

Jeg reiste meg uansett og gikk,
På vei tilbake ble det mindre fred jeg fikk,
Burde jeg ha sagt noe idet jeg reiste meg opp,
Følte meg så initiativløs som en `dott`.

Men nå var det for sent å tenke nytt,
Han satt vel neppe på benken fremdeles.

Kunne jeg en ny sjanse til å se ham få,
Så kunne han muligens noe hjelp få,
Kunne jeg en ny sjanse til å se ham få,
Så kunne han muligens noe hjelp få.



(5) HENNES VELSTANDS ULYKKE
Vers:
Hun var så søkkrik,
Hun var så selvstendig,
Hun hadde alltid vært godt likt,
Og over lang tid godt tilfreds,
Hun hadde høy karriere,
Velstående personer rundt seg,
Gode prestasjoner på skolen,
Alltid et sentrum blant venner.

Refreng:
Hennes velstands ulykke,
Hva skal man si om det,
Hennes velstands ulykke,
Hva skal man tro om det.

tiden hadde endra henne,
hun følte seg `tom` av å alltid bli hørt,
kunne ikke andre si no` til henne,
eller hadde hun aldri lært seg å lytte,
tida hadde rast forbi,
de forventa alltid hun hadde no` å si,
all stasen gav henne aldri fri,
fri til å finne en ny `rute å ri`.

Refreng.

Det hadde gått så mange år,
Helt uten at hun fikk tydelige `sår`,
Men til slutt så mista det all mening,
Ville det bli mulig å se en ny retning,
Hun så for seg en forandring,
Et nytt miljø kunne gi `forankring`,
All statusen kunne hun legge bort,
Leve livet annerledes og kanskje tenke stort.

Refreng.



(6) HAN GIDDER INGEN TING
Vers:
Den mannen han,
Virker så utrolig lat,
Som om det er,
Mye han kunne ha klart,
Han bare eter,
Eter eller sitter stille,
En vakker dag,
Går det ham vel riktig ille.

Refreng:
For han gidder ingen ting,
Nei han gidder ingen ting,
For han gidder ingen ting,
Nei han gidder ingen ting,
For han gidder ingen ting,
Nei han gidder ingen ting,
For han gidder ingen ting,
Det er bare slik han er.

Vers:
Han virker som,
Som han kan gjøre mye,
Men blir bare,
Sittende stille og lyve,
Hva er i det,
Er i det hele tatt grunnen,
Hvordan er han,
Er han egentlig på bunnen.

Refreng.

Han gidder jo,
Gidder slettes ingen ting,
Livet hans går,
Går bare rundt i en ring,
Kan en noen gang,
Oppmuntre en slik en mann,
Han sitter jo som,
Om hele kroppen var lam.

Refreng.



(7) FOR EN HUND DU HAR
Vers:
Jeg glemmer aldri,
Den natta der,
Da jeg var fyllesjuk,
Overnatta med klær,
Hunden din kom inn,
I samme rom,
Ville undersøke,
Boksen som var tom.

Refreng:
Å for en hund du har,
Som er så liten og rar. (2x).

Du bad den jo,
Om å gå ut,
Og da peip den,
Og fikk en `sur trut`,
Rett etterpå kom,
Den inn igjen,
Og luktet stadig,
Like uren.

Refreng.

Du la den så,
Under dyna mi,
Nederst under beina,
Hva skulle jeg si,
Den ble liggende,
Stille som et barn,
Så rett til siden,
Mot farverike garn.

Refreng (X2)



(8) GJENNOMTENKT
`Alle problemer løser seg med tiden` - sa optimisten,
`Ikke alt får man gjort noe med` - sa den enkle,
`Hvorfor ikke prøve å forstå hverandre og utnytte mulighetene bedre` -
Sa den gjennomtenkte.

`Den mannen er for kritisk og negativ` - sa verdimennesket,
`Han skal finne noe å klage over` - sa den veltilpassede,
`Han burde være takknemlig og vise respekt` - sa maktmennesket,
`Hvorfor ikke se ham som nytenkende og en med større bevissthet` -
Sa den gjennomtenkte.

`Vi trenger mer frihet` - sa hippietypen,
`Alle må tilpasse seg regler og forventninger` - sa byråkraten,
`Enhver må finne sin måte å leve på` - sa relativisten,
`Hvorfor ikke innse at noen forventninger kan være til skade –
være åpne for signaler –
og gi beskjed når noen gjør noe uheldig` - sa den gjennomtenkte.



(9) RE – START
Vers:
Du var så avhengig av din venn,
Du hadde veldig mye kontakt med Glenn,
Så forsvant han brått i en ulykke,
Kunne ikke være til mere nytte.

Refreng:
Dette blir for deg som en `re-start`,
Det er da ting du selv kunne ha klart.


Men du bør innse hva du selv gjø-ør,
Selv om du stadig etter ny hjelp `klør`,
Han hadde hjulpet til med mye bra-a,
Av og til med hvilke valg du burde ta.

Refreng.



(10) HVA VIL DET SI Å BRY SEG
Vers:
Vi levde i et samfunn der,
Vanskeligstilte ble avvist,
Hvor tilbakestående,
Og utviklingshemmede ble `rist`,
Flere gjemte seg bor,
I en avkrok alene,
Hvor ingen andre hørte etter,
Hva de sa og hva de mente.

Refreng:
Hva vil det si å bry seg. (2x).

Så begynte miljøene,
Å nye meninger få,
De svake og de syke var det,
Jo synd på,
Høyere stønader,
Og oppfølging skulle gies,
Med ambisjoner om en bedre,
Tilværelse på alle vis.

Refreng.

Dette lyktes i en del tilfeller,
Og flere følte seg ikke så svake heller,
Men enkelte følte seg feiltolket,
og misforstått,
overkjørt og fastlåst av,
alt som ble standardisert – alt som ble smått.

Dobbelt refreng med kor.